Generelt om prolaps

Mellom ryggvirvlene finner man brusk- og mellomvirvelskivene. Disse består av myk brusk samt en noe mykere, geleaktig kjerne. Hvis bruskskivene sprekker eller brister vil kjernematerialet bli dyttet lenger ut mot ytterpunktet på skiven. Desto nærmere kjernematerialet kommer kanten desto større vil utposingen på skiven bli. Store bukninger kalles prolaps. Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i rygg og nakke er mer en normal tilstand enn det motsatte. Omtrent halvparten av ryggfriske 40 åringer har en prolaps i nedre del av ryggen. Har man god plass i ryggmargskanalen kan man fint ha en prolaps uten å kjenne smerter i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis prolapsen påvirker normal funksjon i leddet eller den blir så stor at den trykker på en nerverot. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias som kan gi smerte helt ut i foten.

Selv om en har fått isjias er det bare et fåtall av disse som bør opereres.

Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når trykket på nerverøttene avtar eller funksjonen i leddet gjenopprettes forsvinner smertene. Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn operativ behandling på sikt. Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat. Spør kiropraktoren om råd og veiledning. Kiropraktoren er ekspert på nerver, muskler og skjelett.