Aksial spondyloartritt (AS), også kjent som Bekhterevs sykdom, er en kronisk inflammatorisk sykdom som primært påvirker ryggsøylen og de store leddene, spesielt de som er involvert i aksial skjelett (ryggen og bekkenet). Denne tilstanden er en form for spondyloartritt, en gruppe sykdommer som er preget av betennelse i leddene, og som i stor grad er assosiert med arvelige faktorer.

Hva er aksial spondyloartritt (Bekhterev)?

Bekhterevs sykdom innebærer betennelse i de sakroiliakale leddene (de leddene som forbinder ryggen med bekkenet), samt i de mellomvirvelskivene og fasettleddene i ryggraden. Over tid kan denne betennelsen føre til stivhet og smerte, og i alvorlige tilfeller kan den føre til at ryggsøylen blir «sammensmeltet» (ankylosering), noe som reduserer mobiliteten.

Symptomer på aksial spondyloartritt:

De tidlige symptomene på Bekhterevs sykdom kan være subtile og utvikle seg gradvis. Vanlige symptomer inkluderer:

• Smerte og stivhet i korsryggen (typisk verre om morgenen eller etter hvile og blir bedre med aktivitet).
• Smerter i bekkenet og på siden av hoftene (ofte på begge sider).
• Langsom utvikling av stivhet i ryggraden, som kan spre seg fra korsryggen til de øvre delene av ryggen og nakken.
• Betennelse i leddene (som hoftene, knærne, skuldrene eller ankler), i noen tilfeller kan det også påvirke perifere ledd.
• Morgenstivhet som varer mer enn 30 minutter, og som bedres med fysisk aktivitet.
• Tretthet og generelt redusert energi.
• Brystkassestivhet, som kan gjøre det vanskelig å puste dypt.

Årsaker og risikofaktorer:

Den eksakte årsaken til aksial spondyloartritt er ikke fullstendig forstått, men det er en sterk genetisk komponent. En stor risikofaktor er tilstedeværelsen av HLA-B27-genet, som finnes hos 90-95 % av personer med Bekhterevs sykdom. Det betyr at ikke alle med dette genet får sykdommen, men det er en betydelig risikofaktor.

Risikofaktorer for å utvikle Bekhterevs sykdom inkluderer:

• Arv: Hvis du har en familiehistorie med sykdommen, øker risikoen.
• Kjønn: Sykdommen er mer vanlig blant menn enn kvinner, og de har også en tendens til å få mer alvorlige former.
• Alder: Det begynner vanligvis i ungdomsårene eller tidlig voksen alder (ofte mellom 15 og 30 år).

Diagnostisering:

Diagnosen Bekhterevs sykdom kan være vanskelig i de tidlige stadiene, da symptomene ofte overlapper med andre muskuloskeletale lidelser. Det er flere metoder for å stille diagnosen:

1. Klinisk vurdering: Legen vurderer symptomene, spesielt smerte og stivhet i korsryggen og bekkenet.
2. Røntgenbilder: Røntgen av sakroiliakale ledd kan vise tidlige tegn på betennelse eller skade, som betennelsesrelaterte forandringer i leddene (subluxasjoner, erosjoner, eller bruskfjerning). Ved mer avanserte stadier kan røntgen vise knokkelbeinsetting i ryggraden (ankylosering).
3. MR (Magnetisk resonansbilder): MR kan være nyttig for å påvise tidlige betennelsesforandringer som ikke nødvendigvis er synlige på røntgenbilder, som for eksempel hevelse i de sakroiliakale leddene.
4. Blodprøver: En blodprøve kan vise tegn på betennelse, som forhøyede nivåer av C-reaktivt protein (CRP) eller senkningshastighet (SR). I tillegg kan testen for HLA-B27-genet være nyttig, selv om dette genet ikke er et krav for diagnosen.
5. Fysisk undersøkelse: Legen vil ofte utføre tester for å vurdere bevegeligheten i ryggen og leddene, som kan inkludere måling av fleksibilitet i ryggraden og vurdering av smerte i de berørte leddene.

Behandling:

Bekhterevs sykdom er en kronisk sykdom, og behandlingen fokuserer på å lindre symptomer, redusere betennelse og hindre progresjon av sykdommen. Behandlingen kan omfatte:

1. Medikamenter:
   • NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler), som ibuprofen eller naproxen, er førstevalg for å redusere smerte og betennelse.
   • DMARDs (sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler): Medisiner som sulfasalazin eller methotrexat kan brukes for å dempe sykdommens aktivitet, spesielt hvis perifere ledd er involvert.
   • Biologiske legemidler (TNF-hemmere eller IL-17-hemmere): Medikamenter som adalimumab (Humira), etanercept (Enbrel) eller secukinumab (Cosentyx) har vist seg å være effektive for å redusere betennelse og stivhet i ryggraden og leddene. De blokkerer spesifikke cytokiner (signalstoffer) som driver betennelsen.
   • Kortikosteroider kan brukes ved akutte flare-ups for å redusere betennelse, men de brukes vanligvis ikke på lang sikt på grunn av bivirkninger.
2. Kiropraktikk:
   • Trening og stretching er viktig for å opprettholde bevegelse i ryggraden og leddene, redusere stivhet og forbedre fleksibilitet.
   • Hjelp med holdning: Behandler kan gi spesifikke øvelser for å forbedre holdningen og styrke de musklene som støtter ryggraden.
3. Kirurgi: Kirurgi er sjelden nødvendig, men i alvorlige tilfeller kan operasjoner utføres for å korrigere deformiteter eller for å erstatte hofte- eller kneleddene hvis de blir alvorlig skadet.

Prognose:

Bekhterevs sykdom er kronisk, men de fleste personer kan håndtere sykdommen godt med riktig behandling og tilpasninger i livsstil. Tidlig diagnose og behandling er viktig for å redusere risikoen for alvorlige deformiteter og funksjonshemming. De fleste opplever perioder med aktiv sykdom (flaring) og perioder med bedre kontroll (remisjon).