Karpaltunnelsyndrom (CTS) er en vanlig tilstand som oppstår når medianusnerven, som går fra armen til hånden, blir komprimert eller klemt i karpaltunnelen. Karpaltunnelen er en smal passasje på innsiden av håndleddet, og den er omgitt av bein og bindevev. I denne tunnelen passerer flere strukturer, blant annet medianusnerven og senene som kontrollerer fingrene.
Når det er økt trykk i karpaltunnelen, kan dette føre til irritasjon eller kompresjon av medianusnerven, noe som resulterer i symptomer som:
Vanlige symptomer på karpaltunnelsyndrom:
- Prikking, nummenhet og svakhet i hånden, spesielt i tommel, pekefinger, langfinger og deler av ringfingeren.
- Smerte i håndleddet eller hånden, som kan stråle opp til underarmen.
- Tap av finmotorikk eller dårlig grepsstyrke (for eksempel problemer med å holde på små objekter).
- Symptomene forverres ofte om natten eller etter aktiviteter som involverer håndleddet i en bestemt stilling over lengre tid, som skriving, teksting eller bruk av mus.
Årsaker og risikofaktorer:
- Repeterende bevegelser eller belastning av hånden, som ved langvarig skriving, bruk av datamaskin eller verktøy.
- Graviditet, på grunn av væskeretensjon som kan føre til økt trykk i karpaltunnelen.
- Skader på håndleddet eller betennelsestilstander som kan føre til hevelse i området.
- Arvelige faktorer kan også spille en rolle; noen har en trangere karpaltunnel fra fødselen.
- Andre helseproblemer som diabetes, revmatoid artritt eller hypotyreose kan øke risikoen for CTS.
Diagnostisering:
- Klinisk undersøkelse: Legen kan bruke spesifikke tester, som Tinel’s test (der legen banker lett på medianusnerven ved håndleddet for å se om det gir en prikkende følelse i fingrene) eller Phalen’s test (som innebærer at pasienten holder håndleddet i en bøyd posisjon i et minutt for å fremprovosere symptomer).
- Ultralydundersøkelse: Diagnostisk ultralyd kan brukes for å vurdere hevelse i senene eller strukturelle endringer i karpaltunnelen, og kan også hjelpe med å vurdere hvordan medianusnerven fungerer. Den kan gi sanntidsbilder som viser eventuell nerveskade eller hevelse i områdene rundt.
- Elektromyografi (EMG) og nerveledningsstudier: Dette er de mest definitive testene for CTS. De kan måle hvordan signalene beveger seg gjennom medianusnerven og bidra til å vurdere alvorlighetsgraden av kompresjonen.
Behandling:
Behandlingen for karpaltunnelsyndrom kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden:
- Konservativ behandling:
- Hvile og endring av aktiviteter som forårsaker symptomene.
- Bruk av håndleddsstøtte eller ortose for å stabilisere håndleddet og redusere trykket på nerven, spesielt om natten.
- Anti-inflammatoriske medisiner (NSAIDs) for å redusere smerte og betennelse.
- Fysioterapi for å styrke musklene rundt håndleddet og forbedre bevegelsen.
- Kortikosteroidinjeksjoner i håndleddet kan hjelpe med å redusere betennelse og lindre smerte.
- Kirurgi: Hvis symptomene er alvorlige eller ikke bedres med konservative tiltak, kan kirurgi være nødvendig. En vanlig operasjon er karpaltunnelkirurgi, der ligamentet som danner toppen av tunnelen kuttes for å gi mer plass til nerven. Dette kan gjøres både ved åpen kirurgi eller ved hjelp av minimal invasiv teknikk (endoskopisk kirurgi).
Prognose:
De fleste som får kirurgisk behandling for karpaltunnelsyndrom opplever betydelig bedring. Tidlig behandling, spesielt ved hjelp av konservative metoder, kan også bidra til å hindre at tilstanden forverres. Hvis det behandles tidlig nok, kan det være mulig å unngå kirurgi helt.